Paper ved nordisk forskarkonferens, Stockholm 1. september 2016
I vår tid er det mange som ytrer bekymring for papirbokens framtidige eksistens. De digitale medienes kraft er udiskutabel og utgjør en viktig konkurranse. Innhold på skjerm og brett metter øyet med farger: det lokkes med lyd, fart, bevegelse og interaksjon. Blir boken blåst av banen av alt mylderet? Er den tapt for kommende generasjoner? Eller har vi bare glemt å benytte oss av bokens kraftfulle potensial?
Figur 1. Chronica Majora av Matthew Paris. Fra British Library. Gjengitt med tillatelse fra innehaver. http://www.bl.uk/onlinegallery/sacredtexts/images/mparis_lg.jpg.
Figur 2. Volvelle som hjelpemiddel til å beregne solens og månens posisjon i forhold til zodiak. Gjengitt med tillatelse fra rettighetshaver. https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/dc/P.9_a_volvella_of_the_moon._A_volvella_is_a_moveable_device_for_working_out_the_position_of_the_sun_and_moon_in_the_zodiac.jpg.
Figur 3. Popp-opp-boken Trail av David Peltham fra forlaget LITTLE SIMON (2007) er en bildebok uten farger helt til siste oppslag. Gjennom boken går et blankt, gjennomsiktig spor. Vannet i siste oppslag speiler sneglen som har avsatt sporet. Foto: Hilde Kramer.
Figur 4. Dantes inferno, femte sirkel, handler om sinne. Et flammende åsyn kommer til syne når popp-opp-oppslaget brettes ut. Anette Olsen, student ved tidl. KHiB, nå Institutt for design, UiB. Gjengitt med tillatelse.
Figur 5. Fra Dantes inferno, nivået for vold og mord. Massemorderen fra Utøya er en av dem som figurerer på bildet laget av Synne Jenseg, student ved tidl. Kunst- og designhøgskolen i Bergen, nå Institutt for design, Universitet i Bergen. Gjengitt med tillatelse.
Figur 6. Utprøving av teknisk løsning og interaksjon. Foto: Lisbeth Moen.
Figur 7. Dantes inferno, nivå for begjær. Popp-opp-oppslag av Lisbeth Moen, student ved tidl. Kunst- og designhøgskolen i Bergen, nå Institutt for design, Universitet i Bergen. Gjengitt med tillatelse fra opphavsperson.
Husker dere eventyret om gutten som gikk til nordavinden for å kreve tilbake melet vinden hadde blåst bort? Som kompensasjon fikk han en magisk duk, og ved kommandoen Bord, dekk deg! dukket det straks opp de mest utsøkte fat fylt med alle slags delikatesser.
Boken er også magisk. Det vet lesere som har opplevd hva en godt skrevet bok kan gi av indre opplevelser. Men også innpakningen til boken bærer på et mangfold av muligheter til å løfte fram innhold, og å være meningsbærende i helheten.
Tenk på opplevelsen det er å holde en bok i hånden, å kjenne dens tyngde eller letthet i hånden. Fingrene kan utforske permer, kanter og rygg. Bøker dufter forskjellig etter hvilken trykksverte som har blitt benyttet.
Bøker kan være stive eller fleksible, store eller små, skjøre eller robuste. De kan være limt eller sydd, ha matte eller blanke overflater, myke eller harde omslag, tekstilbind, flat eller rundet rygg, lærinnbinding, preging av tekst og vignett, farge på sidekanter. Vi kan smykke boken med gullsnitt, farget kapitelbånd og silkesnor til bokmerke. Og da har vi enda ikke åpnet og sett på forsatspapirets mønster, bokblokkens glatte eller matte papirflate, typografi og fontstørrelse, designoppsett og illustrasjoner. Vi har heller ikke nevnt hvordan bøker designmessig kan rette seg til forskjellige grupper, så lesere får bøker de opplever snakker direkte til dem. Eller tvert om: i vår tid er mange masseproduserte bøker sørgelig ensartede. De yngste leserne utforsker sine første bøker ved å ta dem i øyesyn fra alle kanter, riste dem, smake på dem. De plukker gjerne ting fra hverandre. Alt skal prøves, de tar ingen ting for gitt. Og ensformighet, enten det kommer i bokform eller ikke, avsløres raskt av den oppmerksomme leseren.
Men det er en type bokutgivelse som holder stand mot den visuelle monotonien. Som den magiske duken i eventyret byr pop-opp-boken opp til festbankett for øye, hånd og hode. Det er Babettes gjestebud mellom permer. Det er fulle sirkusforestillinger, det er drama og teater!
Pop-opp-bøker er papirkonstruksjoner som er sårbare for uvøren håndtering. De må behandles med omhu og respekt om bøkene skal vare. De er kostbare å utvikle: produksjonen foregår ofte på andre siden av kloden.
Derfor er mange satsninger fundert i kommersielt sikre prosjekter, ofte som spin-off til film eller andre populærkulturelle fenomener. Er det også derfor popp-opp-boken har en så beskjeden kulturell status? Tross konstante suksess på markedet får det lite litteraturfaglig omtale, og det jeg har funnet hittil har vært nokså kritisk innstilt,Footnote1,Footnote2 noe jeg håper kan endre seg på sikt.
Å kalle popp-opp-boken en ny oppfinnelse ville være å tøye begrepene; dens opprinnelse kan spores tilbake til Chronica Majora rundt 1235, en bok med utbrettbare oppslag illustrert av benediktermunken Matthew Paris ().
Også for legekunsten har popp-opp-boken spilt en viktig rolle. Gjennom middelalder og renessanse formidlet anatomiske bøker med pop-opp-innlegg kunnskap om menneskekroppens organer og deres plassering i kroppen. Vi må huske at det var strengt forbudt å skjære i døde legemer på den tiden.
Volvelle er en konstruksjon der sirkelformede elementer i forskjellige størrelser med felles sentrum festes til arket. Vi kjenner til at den er brukt så tidlig som 1386. Skivene roteres og informasjonen representert på de forskjellige sirklene vil framstå i utallige kombinasjoner (). Vi må fram til digital æra før vi finner lignende fleksibilitet i informasjonsmodeller.
Begrepet peep-show har noen konnotasjoner i våre dager som ligger et stykke fra barnelitteraturen, men opprinnelsen, den tekniske løsningen med å betrakte et scenario gjennom et kikkhull, kommer fra tunnel-bøker, en populær bokutgivelse under Viktoriatiden som gir illusjon av dybde og perspektiv.
Det er særlig i Viktoriatiden fram til århundreskiftet til det 20. århundre vi finner et mangfold av popp-opp-bøker. Idealiseringen av barndommen i de bemidlede klassene ga sammen med trykkeriteknisk utvikling de mest fabulerende og kostelige bokutgivelser.
Undervisning og veiledning på Kunst- og designhøgskolen i Bergen går hånd i hånd med kunstnerisk utviklingsarbeid, internt omtalt som KU-basert undervisning. Innen fagområdet illustrasjon undervises det i karakterutvikling, relasjonen mellom tekst og bilde, bildebokanalyse, visuell historiefortelling fra småbarn til den voksne grafiske romanen.
Våren 2016 fikk en gruppe studenter fra 2. år bachelor innen visuell kommunikasjon denne oppgaven: “Med utgangspunkt i Dantes guddommelige komedie—hvilke muligheter kan illustrasjonen som reiser seg fra arket og blir tredimensjonal by på?”
Oppgaven begrenset seg til de ni nivåene i Dantes inndeling av helvete, og totalt arbeidet studentene i fem uker med oppgaven. I popp-opp-boken skjer en romlig visuell lesning. Her mottar fingrene mer taktil informasjon enn i en konvensjonell bok.
En bevegelig, tredimensjonal konstruksjon skaper et fysisk aspekt av tekst og visuelt innhold som kan betraktes fra flere synsvinkler, ting kan avdekkes og skjules, studeres fra forskjellige vinkler. Leseren må våkent utforske oppslag for oppslag og selv finne om og hvordan interaksjon kan skje (). I prosjektet vårt lette hver student etter sin måte å framstille det nivået i helvete de selv hadde valgt.
Fra Dantes tid finnes det utallige fascinerende framstillinger av helvetets nivåer, og gjennom århundrene har synet på djevler, demoner og andre mytologiske skapninger endret seg i takt med idehistoriske skiftninger. Sentralt i studentenes researchmateriale stod helvetet; hvordan har mennesket dannet forestillinger om et slikt sted? ().
Er det mulig å framstille djevelen som en karakter som blir tatt alvorlig i en tid da sekulær tenkning står sterkt? Selv om tonen var uhøytidelig dreide samtalene mange ganger i retning av eksistensielle utfordringer, med referanser til bøker innen idehistorie, filosofi, sosiologi ().
Materialet som framkom var ikke utelukkende resultat av studentenes eget detektivarbeid. Gjennom hele vårsemesteret var eksterne forelesninger fra andre fagfelt viktige supplementer som ledet opp til selve kursperioden. Bildebokteori, forelesning om tekst i bildebøker, religionshistoriske fakta, djevelfigurer i russisk kunst og folketradisjon, kunsthistorisk belysning av forskjellige epokers visualisering av Dante, sistnevnte takket være det kunstneriske utviklingsprosjektet DIVINE COMEDY: A 2 year Writing/ Drawing/Performance Course ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen tilhørende professorene Hilde Hauan og Franz Jacobi. Alle disse bidragene har vært viktige for å utforske designmuligheter.
Det er en stor utfordring å finne en visuell løsning på Dantes underjordiske univers. I popp-opp-boken må man tilføre sansbare og fysiske trekk til abstrakte begreper: hvis for eksempel ordet begjær var en farge, hvordan ville den se ut? Om fråtsing hadde tekstur, lyd og bevegelse, hvordan kunne det visualiseres? Kan lys og skygge gi forståelse av forræderi? Hva kan bevegelsen uttrykke?
Hva tåler de forskjellige papirene av bevegelse, av bøying? Hvilken tykkelse skal selve oppslaget og de påmonterte papirkonstruksjonene ha? () Hvor langt kan utprøving av glatthet, struktur, farge og fleksibilitet drives? Vi fant blant annet fram til papir som er utviklet for å tåle opptil 2500 bøyinger. Overraskende, men på ingen måte i negativ retning, var at alle studentene lette etter nåtidig estetisk uttrykk ().
Man kunne lett bli fristet til bare å stokke om eller lage populærkulturelle varianter av barokke scener kravlende fulle av djevler og syndende sjeler i ildhav. Men det ville vært en mer distansert tilnærming.
Det er viktig å gi designstudenter en rikholdig bagasje for å bevirke at det lages bøker med mening, retning og genuint engasjement. For å få til det, må også de som lager framtidens bøker få utfordringer som utvikler deres menneskelige potensial. Å lete etter sine egne mørke sider, og finne dem, kan gi originalitet i framstilling av fanden i folkeeventyret, Malfang i Harry Potter og til kommende sammensatte karakterer og scenarioer i framtidens bøker for barn og unge.
Derfor må sentrale spørsmål i en utdanning for framtidens designere være: hvordan kan vi skape bokutgivelser som passer lesere i den tiden de lever i? Hvordan kan vi ivareta de beste egenskapene ved det klassiske bokformatet? Og hvordan kan vi ta i bruk nye teknologiske løsninger i lesningens tjeneste?
Studentene trenger kunnskap til boken som fysisk medium, dens historie, samtidige uttrykk og forskning omkring den. De må også konfronteres med filosofiske utfordringer som kjennes relevante og utviklende. Derfor er tverrfaglig samarbeid med andre institusjoner som også er opptatt av bokens beste essensielt.
Er popp-opp-boken løsningen på synkende lesertall? Selvfølgelig ikke. Men vi må holde bokens mangfoldige fortid i minnet. Med moderne teknologi burde det være tilsvarende muligheter å skue framover. Det ligger ikke i designerens makt å bestemme hvilke bøker leserne skal velge. Men vi kan sørge for fysisk variasjon, bredde, at hver utgivelse framstår spisset—og slik skape valgmuligheter for leserne.
Og for de som synes det er vanskelig å finne gode konsepter som egner seg for tredimensjonal fortelling i bok vil jeg til slutt nevne at de som står bak CERN-prosjektetFootnote3 valgte popp-opp for å formidle et vitenskapelig prosjekt av stor samfunnsinteresse. At kompliserte tanker og fenomener kan formidles slik er en måte å møte vitebegjær hos unge og eldre personer. Det er en tillitserklæring til popp-opp-bokens potensial der bildet, bevegelsen og det tredimensjonale har like bærende funksjoner som den informerende teksten. Måtte det inspirere til etterfølgelse for flere. Og måtte utgivere, vurderingsutvalg og litteraturkritikere anerkjenne dens fortjente status. Popp-opp-boken behøver ikke vente til å bli tatt i bruk av innovative utøvere; det skjer allerede. Den har reist seg for lenge siden.
Additional information
Notes on contributors
Hilde Kramer
Hilde Kramer er professor i illustrasjon ved Fakultet for kunst, musikk og design ved Universitetet i Bergen. Hun har bidratt til illustrasjonsfeltet med en omfattende bildebokproduksjon. I sine kunstneriske utviklingsprosjekter undersøker hun grensene for illustrasjon og affordanser i medieformater, for eksempel i pop-up boken.
Notes
1. Bokomtale i New York Times (Carrington og Harding 2014)
“As delighted as I was, I couldn’t help but wonder how soon these books would cease to surprise and amuse. A good book enriches the reader with each new reading. A book is not a book when it is a toy. Yet I still harbor nightmares of a generation of children with pronounced thumbs and forefingers, adapted for pulling tabs.” http://www.nytimes.com/1982/07/04/books/children-s-books-248746.html
2. Beyond the Book: Transforming Children’s Literature, s. 97. Sitat: When creating pop-ups with grown-ups, their initial response is often childlike and regressive. They will giggle and appear slightly embarrassed, there is always mention of returning to play-school.https://books.google.no/books?id=NGUxBwAAQBAJ&pg=PA97&dq=scepticism+to+pop-up+books&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwiD3-HvvKDLAhWqJ5oKHQmyAlIQ6AEIJDAA#v=onepage&q=scepticism%20to%20pop-up%20books&f=false