Abstract
Bjørn Killingmo prøver i sin artikkel »Hva er dynamisk psykoterapi« å avgrense en bestemt form for psykologisk behandling ut fra psykodynamisk teori.
Forfatterne av denne artikkel mener at psykoanalytisk og dynamisk teori er så omfattende og kompleks at et slikt prosjekt hverken er mulig eller hensiktsmessig. Dynamisk psykoterapi bør ikke defineres ut fra hvilke terapeutiske intervensjoner som er riktige og hvilke som er feilaktige, men ut fra at psykodynamisk teori brukes for å forklare og forstå det som skjer under terapiprosessen.
Med utgangspunkt i de nyere bidrag til psykoanalytisk teori innen objektrelasjons- selv- og egopsykologi som understreker betydningen av traumer og mangelfull omsorg i barndommen for utvikling av patologi, blir det videre argumentert for nødvendigheten av at terapeuten til tider avviker fra en nøytral og analyse-rende holdning, og i stedet imøtekommer og direkte eller indirekte gratifiserer en del av pasientens manifeste behov.