Skuringsanalyse Til Belysning Av Isrecessionen Ved Oslofjorden

Abstract

Det arbeid som skal omtales, har vært utført for å, få. en oversikt over de forskjellige isskuringsretninger ved Oslofjorden og deres relative alder, for derigjennom å søke å klarlegge hvordan de forskjellige isbevegelser og isstrømmer har avløst hverandre. Foruten å gi opplysning om de forskjellige isstrømmer, har studiet av isskuringen fort til belysning av isrecessionen ved Oslofjorden. Dette kunne antagelig vanskeligere, eller kanskje slett ikke, oppnås ved andre metoder alene.

Den metode som er anvendt, en regional analyse av isskuringen, er her kalt «skuringsanalyse», (cfr. LJUNGNER's «hällanalys» (1943), se ogsä nedenfor).

Studiet av isskuringen ble påbegynt somrene 1948, 1949 og 1950 under arbeid med isavsmeltningshistorien NE for Indre Oslofjord. Rekognosering ble samtidig foretatt S-over langs Oslofjorden. Det viste seg at de eldste skuringsretninger innen hele området var nær S-lige. Disse avløses ved de bredere partier av fjorden av yngre, konvergerende retninger. Dette fant støtte i eldre observasjoner. Den yngre