Abstract
Det er vel kjent at de dypere partier av Norskehavet er fylt av et vann med lav temperatur, fra 0° ned mot ÷ 1.3°, og med nesten ensartet saltholdighet på 34.92 0/00. Dette ble fastslått allerede på «Michael Sars»s første tokt i 1900.1)
På Vaarskipstasjon M, 66° N, 2° E, har der siden oktober 1948 regelmessig vært gjort målinger av temperatur og saltholdighet til de største dyp. Hvis bunnvannet er utsatt for forandringer, må man vente at det kan fastslås ved hjelp av disse målinger. Forandringene må i tilfelle være ganske små, og man må nøye overveie alle mulige feilkilder, ikke bare de rent instrumentelle, men f. eks. også. slike som kan skyldes vekslinger i vannmassene høyere oppe. Observasjonene må derfor studeres mot en bredest mulig bakgrunn av kjennskap til vannmassene i hele det omgivende område. Et slikt kjennskap foreligger i de målinger som i årenes løp er foretatt fra