![Sample our Geography journals, sign in here to start your FREE access for 14 days]({"type":"image" , "src" : "/sda/5937/TOC-Subject-Sample-2021-Geography.jpg"})
Abstract
Carl Mannerfelts avhandling i dette tidsskrift (1940), Glacial-morfologiska studier i norska högfjäll, avvek delvis fra tidligere norsk tydning av merkene etter istidens slutt, og den historie de forteller om isavsmeltningens forløp i fjellet. Mannerfelt undersøkte Rendalssølen og Rondane. Alle tidligere forskere synes å ha vært av den oppfatning (jfr. Mannerfelt, s. 22) at Rondane ved slutten av istiden var et lokalt sentrum for breer som skjøt seg ned fra fjellet. Men Mannerfelt (s. 23) mener å ha fulgt sporene etter isens sammensynkning helt fra det stadium da toppene smeltet fram som nunatakker til isen lå igjen som isolerte dødismasser i dalene omkring. Werenskiold (1952, s. 36) mener at en slik tolkning kan tillegges allerede Andr. M. Hansen.
Mannerfelts avhandling vakte i Norge til live ny interesse for isavsmeltningen, og avleiringer og erosjon fra istiden i Rondane ble studert på nytt i 1942 og 1943. Resultatene er delvis publisert av Strøm