Drag av Bergensfeltets kvartærgeologi. II. Isens smelting fra Bergen.

Abstract

Det sies at «Bergen er nokke for seg sjøl», og det gjelder i høy graden senkning som Bergen ligger i, Bergensdalen. Den vender — så å si — begge ender mot havet, og har 600—700 m høye f jellrygger øst. Disse egenartete topografiske forhold måtte få følger for dalen under istidene. Det kunne neppe bli noen særlig aktiv strøm fra de store landisene gjennom dalen noen gang, og i smeltetidene måtte det bli en mer eller mindre død is i Bergensdalen. Vi kan der vente å finne slike moreneavsetninger som professor dr. C. F. Kolderup (1) og statsgeolog J. Rekstad (2) har skrevet om. Siden 1938 har jeg leilighetsvis forsøkt å. følge gravninger i det løse dekke og avdekking av skure berggrunn i dalen. Skuremerkenes retning anføres nedenfor slik den er lest på kompass med 400 graders inndeling. På kartet (fig. 1) er retningen korrigert for misvisning.

Da isen