Abstract
Sommeren 1950 foretok forfatteren undersøkelser i innsjøen Femund, beliggende lengst øst i den sentrale del av det sydlige Norge.1)
Temperaturmålingene viste for denne innsjøtype usedvanlig høye verdier på dyp større enn 100 m. Det kan vare av interesse å se litt nærmere på de temperaturøkende faktorer, og om det eventuelt kan tenkes å bestå en sammenheng mellom vindstrømmer og sjoens mer spesielle morfologi.
Schweizeren F. Å Forel har i sin avhandling «Thermique des lacs d'eau douce» (Forel 1892), foreslått en inndeling av innsjøene i tre hovedgrupper etter deres termiske karakter.
1. Polare sjøer: Temp, t < 4° (alle temperaturer angis i ° C).
2. Tempererte sjøer: Regelmessig veksling mellom en stagnasjonsperiode om vinteren med t < 4°, og en om sommeren med t > 4°. Vekslingen kjennetegnes ved en sirkulasjonsperiode host og vår,
3. Tropiske sjøer: t > 4° hele året.
Denne Forels inndeling av sjøene dekker