Abstract
Det bor nå én milliard mennesker i Kina. Halvparten av dem er yngre enn 21 år. Svzere fødselskull fra 1960-årene – mellom 20 og 30 millioner årlig – er på vei inn i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og ekteskapsmarkedet. Ingen aktiv familieplanlegging de senere år kan endre dette faktum. Kina må i 1980-årene skaffe arbeid, mat og hus til over hundre millioner nye familier. Mellom 1962 og 1979 ble det født ca 430 millioner kinesere, men det døde bare 120 millioner (Coale 1981). Den nye befolkningspolitikken i Kina, med stor vekt på familieplanlegging og begrensing av barnetallet, kan bidra til å løse befolkningsproblemer som ellers ville oppstått ved tusenårsskiftet. Men dagens befolkningsproblemer skyldes seksti-tallets befolkningspolitikk. For å skjønne hvorfor befolkningsspørsmål i dag tillegges så stor betydning i Kina, må vi derfor først se på befolkningsutviklingen i historisk perspektiv. Denne må sees i sammenheng med befolkningsutviklingen under Mao og folkerepublikkens evne til å løse matforsynings- og sysselsettingsproblemer i tiårene som er gått siden 1949.