Abstract
Kinas økonomiske system under kommunismen har ingen enhetlig historic. Det har utviklet seg gjennom indre motsetninger som har gitt seg uttrykk både i fremstøt og motfremstøt i forhold til den tidligere utviklingsretning. Det er store forskjeller både på virkemidler og resultater I Gjennoppbyggingsperioden, Det store sprang fremover, under Kulturrevolusjonen og De 4 moderniseringer. Men ett prinsipp har stått fast i alle de tidligere retninger – jernbollefilosofien. Å kunne spise av jernbollen er det kinesiske ordtaket for at en er sikret for livet, ikke bare arbeid uansett innsats, men helseomsorg og annen sosial service og omsorg for alderdommen. Denne “basicneed”-filosofien har vært essensen i den kinesiske løsning. Den høres enkel ut, men er ikke desto mindre bemerkelsesverdig i et samfunn der slik forsikring var ukjent I tidligere tider, om en da ikke hadde sørget for nok etterkommere. Forsikringen gjennom mange barn var imidlertid ikke bare kontraproduktiv i utviklingssammenheng, men hadde også sine klare begrensninger i seg selv.