![Sample our Humanities journals, sign in here to start your FREE access for 14 days]({"type":"image" , "src" : "/sda/5939/TOC-Subject-Sample-2021-Humanities.jpg"})
Abstract
The history of education in a number of industrialized countries during the first part of the 20th century testifies to the political will behind school centralization and the closure of small and non-graded rural elementary schools. A closer examination shows that school centralization throughout these countries can be associated with the development of a more unified educational system and that a unified school system is in turn seen as a political tool for the advancement of social welfare. In particular, this article discusses the development of the Norwegian non-graded elementary school. It examines the nature and the effects of the applied policies, and analyses the rationales – both political and educational – behind political decisions on education. The overall conclusions can be linked to and complement international research in this area.
Notes
1 Solstad, Riksskole i utkantstrok.
2 See the historic overview by Ohman Nielsen, Norges historie; Stugu, Norsk historie etter 1905; Nærbøvik, Norsk historie Citation1860–1914; Furre, Norsk historie Citation1914–2000.
3 Berg, ‘Norsk økonomisk politikk’. See also Lundestad, ‘Hovedtendenser i norsk politikk’.
4 See, for example, Høverstad and Kristvik, Ein norsk lærarhøgskule; Kristvik, Folkelagnad; Strømnes, Tidskifte i landsfolkeskulen.
5 See the Norwegian standard works on public elementary schools by Dokka, Fra allmueskole til folkeskole and En skole gjennom 250 år. See also Høigård and Ruge, Den norske skoles historie; Helgheim, Allmugeskolen på bygdene; Helgheim, Allmugeskolen i byene; cf. Alfred Oftedal Telhaug’s research, Norsk skoleutvikling etter Citation1945 and Forsøksrådet for skoleverket Citation1954–1984.
6 Anderson and Pavan, Nongradedness. Helping it to Happen, presents what is probably the most comprehensive summary of research about non-graded education. See also Bell and Singsworth, The Small Rural School; Andersson, Malmros, and Zillén, Årskurslös undervisning; Byerly, The Nongraded School; Goodlad and Andersen, The Nongraded Elementary School; Solstad, National School in Rural Areas; and Sundell, Åldersindelat eller åldersblandat.
7 Lov om folkeskolen av 10. april 1959.
8 Lov om folkeskolen paa landet av 26. juni 1889.
9 Berg et al., Aschehougs metodeverk.
10 Lov om folkeskolen av 10. april 1959; Lov om framhaldsskular 8. november 1946.
11 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, A, nr. 1, 1875.
12 Lov om folkeskolen paa landet av 26. juni 1889.
13 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, IV, nr. 84, 1900; Skolevæsenets tilstand, V, nr. 218, 1910.
14 Dokka, Fra allmueskole til folkeskole.
15 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, IV, nr. 84, 1900.
16 Lov om almueskolevæsenet paa Landet av 16de Mai 1860.
17 Tveit, ‘Eit alternativt perspektiv’, 127.
18 Høigård and Ruge, Den norske skoles historie, 147.
19 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, III, nr. 88, 1885.
20 Udkast til Love om Folkeskolen.
21 Lov om folkeskolen paa landet av 26. juni 1889.
22 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, IV, nr. 84, 1900.
23 Norges offisielle Statistikk, Skolevæsenets tilstand, V, nr. 73, 1905; Skolevæsenets tilstand, V, nr. 218, 1910.
24 Dokka, Fra allmueskole til folkeskole.
25 Kirke- og undervisningsdepartementet, ‘Skolekommisjonen av 1920’.
26 Kirke- og undervisningsdepartementet, ‘1. Videregående undervisning’.
27 Kirke- og undervisningsdepartementet, ‘Utkast til lov om folkeskolen på landet’.
28 Ibid., 30–1.
29 Ibid., 31, 34.
30 Ibid., 30–1.
31 Lærerorganisasjonenes skolenevnd, Innstilling.
32 Lov um folkeskulen på landet av 16. juli 1936.
33 Norges offisielle Statistikk, Skolestatistikk, X, nr. 14, 1938–39.
34 Norges offisielle Statistikk, Skolestatistikk, X, nr. 39, 1939–40.
35 Lov um folkeskulen på landet av 16. juli 1936.
36 Dokka, Fra allmueskole til folkeskole.
37 Boyesen, ‘Den norske folkeskole’, 1.
38 Telhaug, Norsk skoleutvikling; Høigård and Ruge, Den norske skoles historie, 302.
39 Høigård and Ruge, Den norske skoles historie, 302.
40 Kirke- og undervisningsdepartementet, Den parlamentariske skolekommisjon. Innstilling II; Lærerorganisasjonenes skolenevnd, Innstilling fra lærerorganisasjonenes skolenevnd.
41 Eide, ‘Frå Noregs Lærarlag’, 1003–4.
42 Norsk Skuleblad, 2 (1935): 1005.
43 Kirke- og undervisningsdepartementet, Innstilling I, 5–8.
44 Hansen, ‘De politiske partienes felles program 1945’.
45 Furre, Norsk historie Citation1914–2000, 223–1.
46 Ibid.
47 Ibid., 188.
48 Slagstad, De nasjonale strateger, 221–2.
49 Furre, Norsk historie Citation1914–2000, 242; Slagstad, De nasjonale strateger, 331–2.
50 Telhaug, Norsk skoleutvikling etter Citation1945, 157–8.
51 Ibid.
52 Samordningsnemnda for skoleverket, Samanfatning og utsyn.
53 Samordningsnemnda for skoleverket, Tilråding om Sosialpedagogiske tiltak: Samordningsnemnda for skoleverket, Samanfatning og utsyn.
54 Samordningsnemnda for skoleverket, Tilråding om Gjennomføring; Samordningsnemnda for skoleverket, Tilråding om Sosialpedagogiske tiltak.
55 Kirke- og undervisningsdepartementet, Innst. S. nr. 162. 1954 and St. meld. nr. 9, 1954.
56 Samordningsnemnda for skoleverket, Samanfatning og utsyn.
57 Samordningsnemnda for skoleverket, Tilråding om Sosialpedagogiske tiltak.
58 Telhaug, Forsøksrådet for skoleverket.
59 Harbo, ‘Pedagogisk filosofi’, 126.
60 Kirke- og undervisningsdepartementet, Innst. S. nr. 162. 1954 and St. meld. nr. 9, 1954.
61 Stortingsforhandling nr. 281, Dagsorden: Innstilling frå Kyrkje- og undervisningsnemnda om styrking av skoleverket (12. oktober 1954), 2240.
62 Ibid.
63 Ibid., 2259–60, 2290.
64 Telhaug, Norsk skoleutvikling, 264f, 354f, 368, 370; Kjøl and Telhaug, Norsk skolepolitikk, 137–48.
65 Lov om folkeskolen av and Lov om framhaldsskular.
66 Olsen, Prinsippvedtaket, 150–3, 156.
67 Befring, ‘Landsskulens vekst og fall’, 135.
68 Karlsen, Desentralisert skoleutvikling; see also Karlsen, Desentralisering.
69 Folkeskolekomiteen, Innstilling.
70 Ibid., 21, 148–53.
71 Dybdahl, ‘Trekk fra den norske folkeskoles historie’, 24.
72 Norsk Skuleblad 1 (1934); Norsk Skuleblad 2 (1935).
Additional information
Notes on contributors
Vegard Kvam
Vegard Kvam is an Associate Professor of Education at the NLA University College in Norway. He holds a PdD from the University of Oslo. His research interests are related to the Norwegian history of education and methodological issues in historical pedagogy.
![Supercharge Your Next Research Paper: Research and write your next paper with Jenni AI.]({"type":"image" , "src" : "/sda/112441/MPU-humanities-jenniai.png"})