The early metal age in Nordland and Troms

The present paper deals with the transition from the Stone Age to the Iron Age in the counties of Nordland and Troms. This transitional period including the last 1800 years B. C., is named ≪the Early Metal Age≫. The expanding farming economy throughout this period lead to a dualism in subsistence, but it is unclear whether it reflected a more basic dichotomy extending also into a cultural and/or ethnic level.

Sammendrag

Overgangen mellom steinalder og jernalder i Nord‐Norge har forskningsmessig sett vært viet liten interesse. Denne ≪overgangsperiode≫ representerer ikke bare et teknologisk skifte, men også en glidende overgang fra en i hovedsak jakt/fangstdominert økonomi mot mer vekt på jordbruk (fehold og åkerbruk). I denne artikkel presenteres en oversikt over noen funnkategorier datert til perioden. Artikkelen pretenderer ikke å gi en uttømmede oversikt, men er ment å danne grunnlag for videre forskning.

Den geografiske ramme for dette arbeid er Nordland og Troms. Kulturelt og økonomisk synes forholdene i Nordland og Troms mer heterogene enn i Finnmark. Arkeologiske og botaniske data indikerer et ekspanderende fehold og åkerbruk i bronsealder og førromersk jernalder. Denne ekspansjon ser imidlertid ut til i hovedsak å være begrenset til Nordland og Troms hvor det i perioden sannsynligvis både har eksistert grupper med en rein jakt/fangst‐økonomi og folk som har drevet med noe jordbruk. Dette ekspanderende åkerbruk og fehold ser i liten grad ut til å ha berørt Finnmark hvor jakt/fangst‐økonomi i all overveiende grad ser ut til å ha vært dominerende.

Det kronologiske avsnitt som her behandles, er samlet i fellesbenevnelsen ≪eldre metallalder≫. Denne nomenklatur er hentet fra finsk arkeologi og perioden avgrenses av produksjonstiden for asbestkeramikk som er periodens ledetype. 14‐C dateringer av denne keramikk samt endringer i det arkeologiske materialet ved overgangen til romertid, avgrenser den til bronsealder og førromersk jernalder, d.v.s. perioden 1800 f. Kr. til Kr. f.

Studiet av disse 1800 år f. Kr. vanskeliggjøres av uavklarte problemer vedrørende hvilke funnkategorier som kan dateres til perioden. Eksempelvis går steinalderens skiferbruk ut over den kronologiske steinalder og inn i eldre metallalder, men det har ennå ikke vært mulig å etablere en kronologi for store deler av dette materialet. I denne materialgjennomgangen er derfor gjenstander av stein, med ett unnatak, utelatt. Det dreier seg om bergartsøksene som går under samlebetegnelsen porfyr‐ og nakke‐bøyde økser. Samtlige som er funnet i Nordland og Troms dateres til yngre bronsealder eller førromersk jernalder.

Dersom perioden vurderes ut fra et kulturdualistisk perspektiv, kan denne dualisme lettest etableres mellom en ekspanderende nordisk bronsealder og jakt/fangstgrupper med røtter i det nordlige og østlige skiferkompleks. I Sverige og Finland belegges denne kulturdualisme i funnenes distribusjon. Langs kysten av Nord‐Sverige og i det sør‐vestlige Finland et det gjort funn tilhørende den nordiske bronsealder, mens funnene i innlandet stammer fra den samtidige jakt/fangst‐befolkning. Et lignende distribusjonsmønster mangler i NordNorge bl.a. fordi det, særlig i Nordland, praktisk talt ikke er noe ≪innland≫. Funnene fra Troms er også lokalisert til kysten, selv om innlandsområdene her er større. Spørsmål vedrørende denne kulturdualisme kan imidlertid vanskelig besvares ut fra det materiale som er utgangspunkt for denne artikkelen, særlig fordi de seine steinbrukende boplassene utelates.

Foruten disse ekskluderes også fra analysen ≪bronsealderlignende≫ røyser uten daterbare funn, som er å finne langs kysten nord til Sør‐Troms. Utgravninger av noen av disse har gitt dateringer som spenner fra yngre steinalder til romertid. Bortsett fra noen få graver med daterbare funn, bygger analysen således på løsfunn.

I artikkelen presenteres en oversikt over følgende funnkategorier som kan dateres til perioden 1800 f. Kr. til Kr. f.:

Bronser og støpeformer.

Helleristninger og hellemalinger.

Rombiske porfyrøkser.

Klebersteinskar.

Asbestkeramikk.

14C‐daterte lokaliteter og pollendiagram som viser menneskelig aktivitet i dette tidsrom.

Figur 8 viser alle disse funnkategoriene fordelt med 82 (78 %) i Nordland og 23 (22 %) i Troms. Distribusjonskartet viser at majoriteten av lokalitetene ligger ved kysten og bare få i innlandet. Selv om antall lokaliteter i innlandet er sterkest underrepresentert, avspeiler denne distribusjon trolig en forhistorisk realitet.

I og med at storparten av lokalitetene er lokalisert til kystsonen, fremtrer ikke en like klar dikotomi i materialet som i Sverige og Finland. Synkrone og diakrone analyser, både på makro‐ og mikronivå er trolig nødvendige for bedre å visualisere den postulerte kulturdualisme.