Abstract
Rapid Assessment and Response (RAR) is an international public health research methodology which has been widely used in developing nations in response to the spread of HIV/AIDS. RAR is pragmatic – focusing on speed, action, plus the triangulation and cross referencing of different methods with a view to increasing the validity of findings. This paper provides a description of the transfer of the RAR research instrument into community social work practice. Specifically, it describes its adaptation and use by a Norwegian city outreach team with the purpose of improving their own community needs assessment skills. The assessment experiences of the team of social workers are summarised, drawing on experience from five community assessments focusing primarily on young people at risk, undertaken in the city of Bergen between 2003 and 2006. Organisational challenges, methodological preferences, ethical dilemmas and social work role uncertainties are discussed. It is concluded that implementation of an adapted RAR methodology potentially has a ‘double empowerment’ effect. It both encourages the development of new transferable social worker skills as well as having local community development benefits.
Rapid Assessment and Response (RAR) er en internasjonal forskningsmetode innenfor folkehelse som har vært mye brukt i utviklingsland for å m⊘te spredningen av HIV/AIDS. RAR er pragmatisk – metoden fokuserer på hurtighet, handling, samt triangulering og kryssreferanse av forskjellige metoder for å ⊘ke validiteten på funnene. Denne artikkelen gir en beskrivelse av overf⊘ringen av RAR som forskningsmetode til sosialt arbeids praksis på lokalsamfunnsnivå. Spesielt beskrives hvordan en norsk utekontakt har tilpasset og brukt metoden med det formål å forbedre deres egen kartleggingskompetanse på lokalsamfunnsnivå. Kartleggingserfaringene til et team av sosialarbeidere er oppsummert på bakgrunn av fem lokalsamfunnskartlegginger som skjedde i Bergen i perioden mellom 2003 og 2006 og som hovedsakelig fokuserte på ungdom i risiko. Organisatoriske utfordringer, metodiske preferanser, etiske dilemmaer og uklarheter i sosialarbeiderrollen diskuteres. Det blir konkludert med at implementeringen av en tilpasset RAR-metode potensielt har en ‘dobbel empowerment’ effekt. Den f⊘rer både til utvikling av nye ferdigheter i sosialarbeiderrollen som har overf⊘ringsverdi samtidig som den har positiv innvirkning på utviklingen av lokalsamfunn.