On caseworkers’ writing in child welfare − when less is more

ABSTRACT

This article describes the fragmentary and sometimes incoherent way caseworkers record cases in child welfare work. While recording practices are often criticised and the relevance of the case records, for both the child welfare services and their clients, may be questioned, the analysis in this article argues that caseworkers record for immediate and anticipated purposes of accounting for correct professional practice. Through brief and indicative writing styles, seemingly incomplete records are adequate to document the fulfilling of legal requirement and legitimate professional assessments and actions. Furthermore, the analysis suggests that purposeful vagueness allows for future re-interpretations of cases, giving leeway to act in unanticipated future situations. The article is based on a contextual analysis of 13 case records from two Norwegian child welfare frontline offices. The analysis is illustrated with examples from one of the cases, which include ethnographic material gathered during the one-year trajectory of casework.

SAMMENDRAG

Denne artikkelen beskriver hvordan saksbehandlere i barnevernet ofte skriver fragmentariske og til dels usammenhengende saksdokumenter. Måten saker dokumenteres på i barnevernet er ofte gjenstand for kritikk, og det kan stilles spørsmål ved relevansen av dagens dokumentasjonspraksiser, både for systemet og klientene. Artikkelen argumenterer derimot for at saksbehandlere skriver på den måten de gjør, for å dokumentere korrekt sakshåndtering, med henblikk på både nåtidige og forventede fortolkninger av saken. Det som framstår som ufullstendig dokumentering av saksforløp, kan likevel framstå som tilstrekkelig for å dokumentere at barnevernet har oppfylt sine juridiske forpliktelser, og at vurderingene som er gjort er profesjonelt legitime. Dette gjøres gjennom at dokumentene skrives i en form for ‘profesjonell stenografi’, med hyppig bruk av knappe språklige vendinger og antydninger eller indikatorer. Analysen peker også på at denne vagheten kan benyttes for å tillate framtidige alternative fortolkninger av saken, og at sakspapirene på denne måten åpner for handling i lys av uforutsette hendelser. Artikkelen er basert på kontekstuell analyse av saksdokumenter i 13 barnevernssaker fra to barnevernskontorer i førstelinjetjenesten. Analysen er illustrert med eksempler fra en av sakene, som også inkluderer feltnotater fra følgeforskning over ett år.

KEYWORDS:

• Child welfare
• casework
• case recording
• professional responsibility

NØKKELORD:

• barnevern
• saksbehandling
• saksdokumenter
• profesjonelt ansvar

Acknowledgements

I am very grateful to Professor Lise Kjølsrød for fruitful discussions and both general and specific input to this paper. Thank you also to Professor Emeritus Michael Seltzer for valuable comments. I would also like to thank Professor Cecilie Basberg Neumann for commenting on an earlier version of this manuscript.

Disclosure statement

No potential conflict of interest was reported by the author.

Notes on contributor

Pernille Stornæss Skotte is Assistant Professor at the Department of Social Work, Child Welfare and Social Policy at Oslo Metropolitan University. She is a sociologist, with a commitment to the field of social work. This article is a part of her PhD research, which explores practices of child welfare work in an organisational context.

Additional information

Funding

This work was supported by Høgskolen i Oslo og Akershus; Norges Forskningsråd [grant number 182711].